05.11.2015



Hvordan ytre noe i det offentlige rom uten å gå om de etablerte kanalene for verbale utrykk? Hvordan fremsi det enkle uten å bli platt? Som forfatter og aktivist jobber jeg verbalt og direkte, som billedkunstner/fotograf nonverbalt og indirekte. Med Semaphore undersøker jeg kombinasjonsmulighetene.

Tegn/kodesystemer/språk finnes overalt hvor mennesker ferdes. Det handler om kommunikasjon. Noen er selvforklarende, andre må læres. Noen er høylytte, andre tause. Noen er transparente, andre ugjennomtrengelige. Uansett: Overalt og hele tiden tyder/leser vi – og blir lest, for det er igjennom denne utvekslingen at vi blir til – eller ikke.

Når ting skal sies, blir det enkle ofte en hemsko. Enkle ytringer fremstår fort som banale klisjeer. Så hvordan beholde det enkle enkelt? Uten å gå veien om bannere eller haiku? Det lurer jeg ofte på. Derfor har jeg lett etter et eget språk for de enkle ytringene – som kanskje kan gi dem tyngde i stedet for å gjøre dem ubetydelige. Jeg fant Semaphore.
Semaphore er et visuelt språk, et ”universelt” tegnspråk med sterke tradisjoner for bruk helt tilbake til 1600-tallet. Det er skapt for å kommunisere kort og klart – på avstand. Flaggene som brukes er i hovedsak røde og gule og fungerer som forlengelse av et sett gitte armbevegelser. På grunn av digitaliseringen av verden er det i dag nesten glemt.
Spørsmål som har opptatt meg underveis: Om jeg omgår de allment kjente kodesystemene; er det likevel mulig å åpne for dialog/utveksling? Hvor mye har konteksten å si for ytringen – både den som finnes i det enkelte bilde, den som oppstår når flere bilder presenteres i et og samme rom, og den man tar med seg inn i rommet fra verden utenfor?

Tegnforklaringer vil være tilgjengelige i utstillingslokalet, og på bakrommet vil du finne den rådende diskurs.

Kristin von Hirsch (1961) er fotograf/billedkunstner og forfatter – født og oppvokst i Oslo. Hun har praktisert siden 2001 og har deltatt på en rekke kollektiv- og gruppeutstillinger. hun har også hatt flere separatutstillinger, sist på galleri storck, oslo (2014) og kunstplass5, oslo (2013).

hun ga ut sin første bok, hvem vet - om sannhetens utallige ansikter i 2005.