31.08.2012

BYLIV ELLER SIKTLINJER?


Til Bård Folke Fredriksen og Riksantikvaren.

I avisen den 30. august får man inntrykk av at Oslo kommune og Riksantikvaren er uenige i hva som er viktigst for Bjørvika: et godt og levende byliv eller siktlinjer.
Saken jeg refererer til handler om trær vs. busker i Bispekilen. 


Jeg tar fatt i uenigheten og trekker dere med noen meter opp fra den nye allmenningen, til Borgen i Middelalderparken.

Denne massive industribygningen har fungert som arena for et yrende kunst og kulturliv i tyve år. Ikke av det utadvendte slaget, for Borgen har først og femst vært et sted for kulturproduksjon (kunstnere, musikere og spesialhåndvekere) – for alle dem som velger å skape og være del av den underskogen av smått og stort, stilrent og skranglete som må til for at et rikt kulturliv skal få blomstre. 

Den 15. september er det over og ut. Jernbaneverket flagger at bygget skal rives innen jul, tilsynelatende fordi Follobanen muligens skal bygges igjennom middelalderparken og Borgen er i veien.
Men ut fra svarbrevet vi fikk fra Jernbaneverket på vår forespørsel om temporær bruk av Borgen helt til byggestart, (der vi refererer til KOP, Kulturoppfølgingsprogrammet for Bjørvika) vet vi ikke lenger hva vi skal tro. Svaret er negativt, men svært unnvikende og ufullstendig. Det gir ikke noen ordentlig grunn for hvorfor det er slik hast med å rive. 

Siden Rikantikvaren er sterkt inne i bildet vedrørende Middelalderparken og har siktlinjene i fokus  lurer vi på om dette med at Borgen skal vekk kanskje dypest sett handler mer om siktlinjer enn jernbane. 
Brukes ny Follobane som vikarierende motiv for rivning fordi Jernbaneverket ikke behøver å ta kulturelle hensyn og fordi ingen med sunt vett kan være imot en ny Follobane? Om siktlinjene hersker det jo, som vi alle vet, ingen sterk konsensus. 

Så da er vi tilbake ved det yrende bylivet som Bjørvika er så avhengig av for å bli levende og tiltrekkende for oss mennesker.
I den sammenheng mener vi det er viktigere med både kulturliv og levende liv generelt enn siktlinjer, og at en åpen flate uten kveldsaktivitet mellom Gamlebyen og det nye Bjørvika vil kunne skape større angstrom enn herlighetsrom.

Kanskje det heller hadde vært en idé å la den smale Bispekilen få sine eiketrær helt ned mot vannet, og med en sprell levende Kulturborg av industriarkitekturkaliber tronende i bakgrunnen? Kongsbakken og Loallmenningen ligger jo like ved, store, åpne allmenninger begge to. 

Så vårt forslag er: Plant vakre eiketrær langs Bispekilen og behold Borgen som et utadvendt rom for kunst og kultur, et bindeledd mellom det gamle Oslo og det nye Bjørvika. 

Å la gammel industriell bygningsmasse huse selvgrodd kunst og kultur i områder under rivende utvikling er langt fra uprøvd. Det gir næring til omgivelsene. Derfor er vi sikre på at Borgen vil bidra til å generere liv i områdene.

Og for en hver pris: Ikke begynn i feil ende, altså med å rive et velfungerende kulturhus før alle planene for både Follobane og allmenninger er hundre prosent sikre og gjennomførbare! 

Kristin von Hirsch
aksjonsgruppa Borgen Brenner


Dette brevet er sendt Rikantikvaren, Bård Folke Fredriksen og Aftenpostens debattsider.
Publisert i Aftenposten Aften 06.09.2012


Les også:

Borgen - skamplett eller herlighetsverdi for fremtiden?

18.08.2012

BRUA UT I INTET – om gjenbruk av samtidsruiner


En halv Sørenga bro. Foto: Kristin von Hirsch



I fjor sommer ble Sørenga bro revet for å gi plass til det nye riksveisystemet i Bjørvika. Det vil si – kun deler av broen er revet. I sørenden av Middelalderparken står fortsatt en halv bro og venter på sin skjebne.

Avsnittet  ovenfor er hentet fra Aftenposten den 17. april i år.

De fulgte opp 25. april med en helside om spøkelsesbroen som bør bli park, der gode forslag til bruk kommer på rekke og rad og hvor det også refereres til New Yorks heftigste turistattraksjon, The High Line. 

The High Line. Foto: Joe Sternfeld. Hentet fra www.thehighline.org/ 
The High Line. Foto hentet fra www.thehighline.org/
The High Line, bygget på 1930-tallet, var opprinnelig en industrijernbane på stylter som ble bygget for å frakte varer til Manhattans Meat Packing District. Ved å løfte togene opp i høyden, unngikk man ulykker og trafikkaos i New Yorks gater. Jerbanesporene var i bruk til sent på 1980-tallet, så begynte forfallet og påfølgende planer om rivning. – Helt til noen lokalaktivister og jernbaneentusiaster i 1999 etablerte interessegruppa Friends of the High Line. Mål: Bevaring og utvikling av denne spesielle bygningsstrukturen til et offentlig rom, tilgjengelig for alle. Resultatet er blitt en to kilometer lang park ti meter over byens kjas og mas. The High Line er for øyeblikket et av verdens mest omtalte byutviklingsprosjekter.

Karianne Bjellås Gilje skrev den 30.juni en kommentar i Dagbladet om Bymenneskenes hjerter. Også hun tar utgangspunkt i The High Line før hun drar oss til hjemlige trakter og Bjørvika der hun slår et slag både for Brua ut i intet og det rivningstruede Borgen kulturhus, – nettopp fordi det ofte er de gamle rare byggene, de historiske linjene, og veistumpene i byrommene som skaper kontrastene som skal til for at vi også vil oppleve våre nybygde omgivelser som sjarmerende.

Foto: Kristin von Hirsch
Det er ikke bare Borgen som er truet av rivningsglade nybyggere. Også brostumpen vakler. Grunnen til at den fremdeles står er at Vegvesenet og Oslo kommune krangler om hvem som har ansvar for rivningsarbeidet. Det koster visst noen millioner.
Men hvorfor rive?
Den vesle brostumpen i Bjørvika vil kunne fungere som det perfekte bindeledd mellom Ekebergåsen og Middelalderparken/det nye Bjørvika, – for øyeblikket behørig adskilt av godstogskinnene som ligger der som et uoverkommelig ”juv”.

Hva med investere en slump av rivekostnadene på å oppruste til nydelig villnissovergang med vindeltrapp i enden? Eller noe annet fint?
I tillegg til den naturlige bindeleddsfunksjonen har Brua ut i intet også andre kvaliteter: Landemerke, flott utsiktspunkt, historisk monument over Bjørvikas tid som veimaskin.

Hvorfor ikke la Brua ut i intet bli en Bro Bro Brille, en herlighetverdi i fremtidens Bjørvika?

Broa til venstre i bildet. Foto: Kristin von Hirsch



Veien over broa, mot Bjørvika. Foto og manipulasjon: Kristin von Hirsch




Veien over broa, mot Ekeberg. Foto og manipulasjon: Kristin von Hirsch








Utsikten fra den amputerte Sørenga bro. Foto: Kristin von Hirsch