07.04.2011

Bjørvika, hva skjer'a?

I går var det folkemøte i Havnelageret. Det handlet om Bjørvikas fremtid. Tidsramme: en og en halv time.
Fv: Jørn Holme, Åse Anna Markussen, Tone Hellevik Dahl, Anne Sigrid Hamran. Foto: KvH



Hvis man med folkemøte mener mulighet for kommunikasjon mellom folket og de som tar avgjørelsene, er en og en halv time latterlig kort. Det rekker så vidt til at paneldeltakerne får meddelt sine standpunkt. Interessant i og for seg, men er det ikke mer hederlig å kalle det et informasjonsmøte med mulighet for korte plenumsspørsmål fra salen? (Må si det svingte litt mer av folkemøtet i Gamlebyen skole sist vinter.)

Så hva skjedde? Folket fikk høre at det var sprik i standpunktene om dette og hint (omtrent det eneste vi allerede vet helt sikkert), folket klappet høflig etter alle innleggene og mest for Åse, folkets egen representant, og til sist stilte syv av folket veloppdragent sine korte spørsmål.

Fv: Tone Hellevik Dahl, Anne Sigrid Hamran, Carl Otto Ellefsen. Foto: KvH
Det viktigste spørsmålet denne gangen – fordi det tilførte noe nytt (i alle fall for meg), ble for øvrig ikke besvart av andre enn rektor Ellefsen, selv om det var det eneste spørsmålet alle paneldeltakerne fikk mulighet til å svare på.

Spørsmålet handlet om Jernbaneverkets rolle i utbygningen. Hvor var Jernbaneverket da byplanleggingsprosessen startet? Ville det ikke vært fornuftig å ha dem med hele veien siden Bjørvika i stor grad består av togskinner som på sikt skal fordobles og muligens legges under jorden, muligens ikke? Massevis av potensiell arealutnyttelse som kunne inngå i helheten? Slike ”detaljer” må jo sies å være viktig for det store og langsomme puslespillet en visjonær og ansvarsfull byutviklingsprosess er?

Svaret fra arkitekten i panelet bekreftet det vi alle tenker; at dette er økonomisk og politisk spill av høyeste klasse. Eks: For å ende med en størst mulig arealutnyttelse og fortetting er det bra å ta en ting av gangen. Hvis området ble sett under ett fra starten, ville man kanskje bedt om en park der sentralstasjonens spor nå bretter seg ut på bakkenivå. Det blir det vanskelig å be om senere, når alle har fått sitt, bare ikke Jernbaneverket. Alle vet, sa arkitekten, at fortetting i etapper fører med seg én ting – mer fortetting.

Bård Folke Fredriksen og Jørn Holme. Foto: KvH
Et annet lite innblikk i økonomisk og politisk rollespill fikk vi også igjennom paneldeltakernes gjentatte spørsmål til Jørn Holme om hva Kongsbakken har å gjøre med Lambda. Det ser ut til at alle har problemer med å fordøye riksantikvarens ståsted om at Lambda i utgangspunktet ikke er ok fordi det er for høyt og brautende, men at det blir ok hvis han får sin vilje med en bredere anlagt Kongsbakken-allmenning.
Han svarte ikke på det.
Jeg vil gjøre et forsøk. Handler ikke dette om kompromisser? Om å gi og ta? Det som også kan kalles politisk hestehandel? Jeg vet det ideelt sett ikke skal være slik, jeg vet at politikk skal være renhårige og rettlinjede handlinger – åpne prosesser. Men sånn er jo ikke virkeligheten?
Skal man først begynne å rote i den haugen er vel strengt tatt ikke Holme den eneste som skal til observasjon? Jeg vil heller si: Mannen kommer fra PST. Han har jobbet midt i grumset. Han kjenner spillet – og takk for det! Det blir kanskje bare litt upassende når det gjelder Riksantikvaren, for så langt min (og kanskje også andres) historiske bevissthet strekker seg har vi aldri tidigere hatt en så proaktiv riksantikvar. Riksantikvaren har først og fremst handlet på etterskudd, på vegne av det allerede bestående – som en streng, men veloppdragen oppasser. Holme er kanskje ikke fullt så from. Det er det mange som liker dårlig.



Paneldeltakere: 
To politikere (Bård Folke Fredriksen fra H og Tone Hellevik Dahl fra Ap) , en representant for grunneiere og utbyggere (Anne Sigrid Hamran), en rektor for arkitekter (Carl Otto Ellefsen), en representant fra bydel gamle Oslo  (Åse Anna Markussen) og en riksantikvar (Jørn Holme).
Ansvarlige for møtet: Dagbladet og Norsk Form.

1 kommentar: